Aktiv start
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
Trinn 4
Trinn 5
Aktiv livet ut
Generell teori
Aktiv start Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Aktiv hele livet
Image of a woman taking a photo.

Bakgrunn og arbeidsprosess

I 2000 ble alle idretter tilknyttet Olympiatoppen pålagt å utvikle en modell for sin talentutvikling. Modellen fikk navnet Utviklingstrappa. Orienteringsforbundets utviklingstrapp ble påbegynt av Erlend Slokvik i 1997 og fulgt opp av Egil Johansen. Deretter lagde Jan Arild Johnsen i samarbeid med Trine Rannem Halse det første utkastet i 2001/02.

Høsten 2003 tok Bjørnar Valstad over ansvaret for å ferdigstille utviklingstrappa som ble lansert i 2005, et produkt som med noen mindre justeringer og tilføyelser har vært i bruk fram til i dag.

Etter hvert som teknologien har utviklet seg i orientering (eks. GPS, Livelox) og sprintdistansen har blitt en viktig konkurranseøvelse, så var det behov for å oppdatere, revidere og legge til nye områder.

Det har vært et ønske om å gjøre utviklingstrappa mer tilgjengelig og levende for målgruppene ved å oppdatere til dagens standard på innhold og presentasjon, noe som er forsøkt i den nye utgaven som har fått sin egen nettside.     

Utviklingstrappa er forsøkt forankret i dokumentasjon og kunnskap om utvikling av o-løpere. Dokumentasjon og erfaringer er innhentet fra blant annet tidligere og nåværende toppløpere, trenere og ledere.

Mål, hensikt og bruk av utviklingstrappa

Målet er å sikre en systematisk utvikling av utøverens ferdigheter fra start som nybegynner til man er mer erfaren, enten det er for å sanke medaljer på elitenivå eller ønske om å være aktiv i o-sporten livet ut.

Utviklingstrappa er ment som et verktøy for trenere, utøvere, ledere og foreldre både i klubb, krets og forbund som skal gi en praktisk og hensiktsmessig veiledning til å lage gode treningsopplegg som er tilpasset for de ulike nivåene i orientering og hvilke «krav» som bør stilles til utøvere på de forskjellige nivåene.
Den beskriver en god progresjon i treningsarbeidet for å utvikle de egenskapene som er viktigst for å prestere i orienteringsløp: o-teknikk, utholdenhet, løpeteknikk, mentale egenskaper m.fl.

Prestasjonsutvikling krever mye tid og mye trening. Utøvere som er en del av et større sosialt miljø av idrettsutøvere, vil ta del i idretten lenger oppover i aldersklassene. Det er derfor et mål i seg selv at miljøet stimulerer til deltagelse fra så mange utøvere som mulig. Gode sosiale relasjoner fra ung alder gjør miljøene sterke og frafallet mindre. Et godt treningsmiljø kjennetegnes av:

  • Fellesskap og gode sosiale relasjoner

  • Entusiasme, glede og humør

  • Disiplin

  • Lagmoral, kultur og innstilling

Ulike aspekter som er viktig å ta hensyn til for utøvere som ønsker å følge utviklingstrappa og etter hvert får ambisjoner om å utvikle seg til landslagsutøvere, er beskrevet under de aktuelle trinnene.

Norsk Orientering skal tilrettelegge og tilpasse aktiviteter uavhengig av alder, forutsetninger og ferdigheter. Selv om utviklingstrappa i orientering primært beskriver treningsutvikling som skal til for å nå et høyt nivå, så vil prinsippene gjelde også for den som ønsker utvikling, mestringsopplevelser og glede av orienteringssporten hele livet. 

Utviklingstrappas trinn

Utviklingstrappa består av fem trinn og i tillegg aktiv start og aktiv med orientering hele livet. Trinn 1 til 5 beskriver en alderskategori, men trappa kan brukes uavhengig av alderstrinn. På hvert trinn beskrives hva som bør vektlegges for å oppnå en gunstig progresjon i utøverens utvikling. Det vil være flytende overganger mellom de ulike trinnene. Utøvere utvikler seg individuelt og vil trenge ulik tid til å oppnå de beskrevne egenskapene på hvert trinn, avhengig av deres evner, modning, interesse, muligheter, personlige forhold og mål.

Hvert trinn er stort sett bygd opp med følgende innhold:

  • Hva er viktig i den aktuelle perioden og hvilke forutsetninger behøver utøveren

  • O-teknikk (generelt, spesifikt for skog og sprint, analyse)

  • Fysisk trening (utholdenhet, styrke, løpeteknikk, spenst og hurtighet)

  • Mentale og taktiske elementer

  • Den helhetlige utøveren (pubertet og kjønnsforskjeller, ernæring og kosthold, fair play, antidoping, miljø, totalbelastning m.m.)

  • Trenerens rolle

Beskrivelse og omfang av de enkelte punktene avhenger av hvilket trinn det handler om.  

For de som ønsker å gå mer i dybden på flere av områdene, så er det tatt med mer fagstoff og grundigere beskrivelse under «generell teori». Det vises til fordypningsstoff på aktuelt sted under de enkelte trinnene.

Nytt i denne utgaven av utviklingstrappa er beskrivelse av orientering som en aktivitet man kan ha glede av gjennom hele livet. Den omhandler de aller fleste utøvere som har orientering som sin aktivitet med varierende ambisjoner, og denne perioden kan starte når som helst i livet.

Utviklingsmodellen 
Fargevalg i modellen er gjort ut fra det som brukes i løype-nivå i orientering.
Figuren viser en trinnvis utvikling fra man først blir kjent med orientering som aktivitet og idrett til man enten blir en utøver på høyt elitenivå eller man forblir aktiv med orientering hele livet.        

Ansvar og roller 
Ansvar for gjennomføring av utviklingstrappas aktiviteter vil endre seg gjennom en utøvers utvikling.

Trenere, foreldre og klubben har svært stor betydning og størst påvirkningskraft fram til trinn 3. Deretter har foreldre mindre påvirkningskraft, mens trenere og utøvere selv får gradvis mer ansvar. Kretsene har stor betydning i ungdoms- og junioralder, og for utøvere på toppnivå vil landslaget ha svært stor betydning.      

Utviklingstrappa som PDF

Denne nye versjonen av utviklingstrappa kan lastes ned som PDF her: 

Utviklingstrappa_orientering_2023.pdf

Bidragsytere
Arbeidet med revidering av den nye utviklingstrappa startet i 2022. Prosjektleder for arbeidet har vært Fanny Horn Birkeland sammen med en prosjektgruppe bestående av Lene Kinneberg, Håvard Haga, Anders Nordberg og Hanne Staff. Fanny har inspirert arbeidet med forslag til gode løsninger som har ledet til en mer “levende” utviklingstrapp.   

Ivar Lundanes har stått for hovedtyngden av skrivearbeidet i den nye utgaven av utviklingstrappa. Han har innhentet, bearbeidet og tilpasset fagstoff, praktiske eksempler fra o-miljøene og utarbeidet eksempler på o-tekniske øvelser. Bidragsytere til innholdet har bl.a. vært Kari Christiansen og Lene Kinneberg m.fl.

I sluttfasen har det vært jobbet mye med den tekniske løsningen og presentasjon på egen nettside og mobilversjon for best mulig opplevelse hos brukerne.
Vi takker Bloc AS for god hjelp og support med ny nettside.   

Grunnlaget i revideringsarbeidet
Foruten utviklingstrappa, versjon 2005 med suppleringer, så har følgende vært brukt:

  • Toppidrettsplanen (versjon 2021)

  • Spørreundersøkelse om utviklingstrappa (vår 2022)

  • Trening og treningsplanlegging i orientering (Egil Johansen og Asbjørn Gjerset, 2014)

  • Utviklingstrapper og modeller fra flere land, bl.a. Sverige og Danmark. 

Kildehenvisninger er skrevet inn direkte i teksten under de ulike trinnene.

Vi takker alle som har bidratt med innspill og synspunkter underveis og ved gjennomlesing av innholdet. 

Vi ønsker tilbakemeldinger og innspill fra treningsmiljøene slik at utviklingstrappa både kan oppdateres jevnlig og være et levende produkt til beste for utvikling av orienteringsløpere og treningsmiljøer.