O-teknikk

Grunnleggende om orienteringsteknikk

Begrepet orienteringsteknikk (heretter o-teknikk) dekker over utøverens evne til å bruke kart og kompass i samspill med oppfattelse av terrenget, til å velge og ta seg frem raskeste vei fra post x til post y. For å oppnå evnen til dette må utøveren utvikle en effektiv o-teknikk. I begrepet effektiv o-teknikk legges evnen til å velge og gjennomføre et veivalg så raskt som mulig med så lav risiko for feilorientering som mulig. For å oppnå denne evnen må utøveren på veien utvikle noen o-tekniske grunnverktøy, som blir et delmoment i den effektive o-teknikk. I tillegg vil konkurranseområdets terrengspesifikasjon påvirke evnen til å bruke grunnverktøyet, hvilket gjør at en oppbygging av erfaring fra ulike terreng er et viktig utviklingsområde for å oppnå en god o-teknikk. Her har vi valgt å fokusere på hva som er kravet til utviklingen av de enkelte o-tekniske grunnverktøy og hvordan man som utøver kan trene dette.

Modernisering av teknikken
Innen orientering har det skjedd en stor utvikling i o-teknikken i forhold til hvordan en tenker i trening- og konkurransesammenheng, og kravene til et internasjonalt toppnivå fra tidligere tid har endret seg markant. Først og fremst har utviklingen av kart og mengden o-teknisk trening bidratt til dette. Med GPS og laserkurver har kartene både blitt mer presise og mer detaljerte. Dette betyr at utøveren oftere kan få en mer presis tilbakemelding på hvor man befinner seg i terrenget og på den måten minske risikoen for feil. Videre vil dette også føre til at utøveren med informasjonen fra kartet kan bli mer eksakt i orienteringen og med høyere nøyaktighet velge de raskeste traseene gjennom terrenget. Dette har ført til at kartene har blitt vanskeligere å lese og kravet til et godt syn er skjerpet. Videre vil dette også kunne føre til at orienteringsteknikken blir omstendelig og at utøveren til tross for god kontroll (lav risiko) ikke tar seg raskt nok frem i terrenget. En forenkling av kartet kan derfor være en mer effektiv metodikk, noe som innebærer at en moderne og effektiv tekniker gjennom å forenkle kartet prøver å finne den optimale balansen mellom hastighet og risiko for hvert enkelt strekk.

En symbiose av egenskaper
O-teknikk er krevende å skille fra mentale og fysiske evner, og selv om vi prøver å trekke frem o-tekniske verktøy og arbeidsmetoder må en ikke undervurdere at fysiske og mentale aspekter hele tiden påvirker hverandre i en symbiose og bidrar til kompleksiteten i de o-tekniske oppgavene utøveren blir stilt overfor. For eksempel vil en utøver oppleve stress når en ikke får kart og terreng til å stemme overens. Hvor raskt utøveren klarer å hente seg inn ved hjelp av informasjon fra kart og terreng vil i stor grad bli påvirket av evnen til å håndtere stresset utøveren opplever. Et annet eksempel er forskjellen på om utøveren beveger seg sakte eller raskt gjennom terrenget. Dersom utøveren beveger seg sakte gjennom terrenget er det mer tid til å prosessere informasjon og ta gode valg. Om utøveren derimot beveger seg gjennom samme område i full fart og samtidig presser kroppen mot det maksimale vil informasjonen komme raskere, beslutninger må tas raskere og overskuddet til å ta gode beslutninger er redusert. Det er derfor viktig at trener/utøver hele tiden må ha dette i bakhodet når en jobber med spesifikke tekniske evner og det er et stadig behov for å vurdere dette opp imot fysikk og mentale aspekter.

En kunst basert på erfaring og grunnverktøy
Når vi velger å trekke ut enkle momenter for å tilnærme oss o-teknikken så er det klart at den o-tekniske prestasjonen tilslutt handler om å ta dette et nivå videre. Den sterke o-tekniske utøver klarer taktisk å bruke rett teknikk til rett tid samtidig med at den klarer å monitorere seg selv og presser seg fysisk. Å kunne grunnteknikker og trene variert vil ikke være tilfredsstillende for å kunne prestere på topp internasjonalt nivå. Utøveren må på veien utvikle evnen til taktisk å ta riktige valg hele tiden. Det krever mye erfaring, trening og mentale forberedelser for å utvikle denne evnen.