Det finnes mange måter å trene o-teknikk på, både det å trene spesifikt på ulike delmomenter og spesifikke utfordringer utøverne kan møte i konkurransessammenheng og mer generelle øvelser for å jobbe med de o-tekniske grunnverktøyene og basisferdigheter.

I denne delen blir 10 ulike typer o-tekniske økter presentert, og dette er stort sett økter som kan nivåtilpasses slik at de fungerer både for barn, ungdom og eliteløpere: 

• Kurveorientering
• Postplukk
• Korridor og linjeorientering
• Kompassøkter
• Forenkling
• Angrepspunkt
• Veivalg
• Downhill-o
• Momentøkter
• O-intervaller

Kurveorientering er en glimrende måte å trene på det grunnleggende verktøyet Høydekurver, både når det gjelder å trene opp høydekurve-forståelsen og for å lære å bruke høydekurver og høydedetaljer som verktøy for å orientere både sikkert og effektivt.

Kurveorientering kan trenes på mange måter og passer på alle nivåer fra C-nivå og oppover. For å gjøre det vanskeligere kan man fjerne flere detaljer fra kart, helt opp til bare å ha høydekurver og høydedetaljer på kartet.

Orientering er en sammensatt idrett og selv om man løper på rene kurvekart stiller orientering under slike forutsetninger store krav også til andre grunnleggende verktøy og ferdigheter som for eksempel Retningsløping, Forenkling og Fartstilpasning.

Her kommer noen eksempler på hvordan o-tekniske treninger med kurve-O kan se ut:

Postplukk er en glimrende måte å sette sammen flere av de ulike grunnverktøyene for å trene på flyt i orienteringen. En postplukkøkt innebærer ofte mange poster, korte strekk og gjerne mange retningsforandringer og utfordrer utøverne til en rask og effektiv orienteringsteknikk. Det stiller blant annet store krav til de o-tekniske grunnverktøyene Forenkling, Orientere i forkant og Fartstilpasning.

Postplukkøkter er en glimrende måte å trene på hvordan man skal angripe poster og på presise utganger mot neste post. 14 ganger verdensmester Thierry Gueorgiou kan siteres på følgende om det å trene postplukk: "Jeg bruker denne øvelsen først og fremst til å trene på kompassrutiner i utgangen fra posten. Jeg mener at dersom strekket er kortere enn 100 meter vil 90% av jobben være gjort med en god utgangsretning." Thierry løfter med andre ord frem postplukkøkter som en viktig treningsform med tanke på grunnverktøyet Retningsløping.

Postplukkøvelser kan gjøres på alle nivåer og man kan gjerne bruke kart i større målestokk eller manipulerte kart uten for eksempel stier og veier. Her kommer noen eksempler på hvordan o-tekniske treninger med postplukk kan se ut:

Korridor og linjeorientering er gode måter å trene på flyt i kartlesingen og nøyaktig kartlesing. Disse øvelsene utfordrer utøverne på grunnverktøyet Orientere i forkant, men det stilles også krav til ferdighetene innen Fartstilpasning, Retningsløping og Høydekurver. 

Underveis i en økt med linjeorientering vil utøveren normalt sett ha godt overblikk og mange detaljer å lese på og det er også mulig å styre på store detaljer og formasjoner som ligger et godt stykke unna linjen. Dersom man derimot skal løpe en veldig smal korridor med mange svinger og få detaljer å styre på innenfor korridoren, vil utøveren være helt avhengig av kompasset og avstandsbedømmelsen for å være sikker på at man holder seg innenfor korridoren og kan plukke opp de få detaljene som finnes innenfor korridoren.

Vanskelighetsgraden kan justeres blant annet gjennom å manipulere kartet slik at utøverne har færre detaljer å lese på eller å gjøre korridoren smalere eller bredere. Korridor-økter er en glimrende måte å lage krevende o-tekniske økter i terrengområder utøvere har løpt mye i og har god kjennskap til. Her kommer noen eksempler på hvordan o-tekniske treninger med linjeorientering eller korridor kan se ut:

Grunnverktøyet Retningsløping er en veldig sentral del av en både sikker og rask orienteringsteknikk, og det finnes mange måter å trene på ferdigheter knyttet til retningsløping og kompassbruk. Kompasset er et viktig hjelpemiddel i de fleste situasjoner i en orienteringsløype og det er derfor viktig at utøvere trener opp egne kompassferdigheter. I et orienteringsløp er ikke kompasset bare et hjelpemiddel for å holde kartet mot nord, det er et viktig hjelpemiddel i hver eneste del der man løper fra en detalj hvor man vet hvor man er og til neste detalj man har bestemt seg for å se. 

Forenkling er et viktig grunnverktøy i orientering. På et orienteringskart finnes det utrolig mye informasjon og utøveren må selv velge ut hvilken informasjon som er nødvendig for å finne neste post på en sikker og rask måte. Her må utøverne blant annet lære at det er ulike detaljer og formasjoner som er de beste holdepunktene i ulike terrengtyper og at punktdetaljer som steiner og lignende ikke alltid er så gode holdepunkter, da disse iblant er vanskelig å oppdage på avstand. For eksempel er det ikke uvanlig at en kan løpe 15-20 meter fra en stein uten å nødvendigvis se den, mens man på samme avstand lett vil se et større høydedrag. 

Det å ha en tydelig plan og et bestemt angrepspunkt, altså å ha et siste sikkert holdepunkt før man løper inn mot posten, er en god metode for å minimere risikoen for postbom. Derfor kan det være fint å trene på dette momentet, der man på en måte deler inn hvert strekk i to: del 1 frem til siste sikre holdepunkt og del 2 fra siste sikre holdepunkt og inn mot posten. 

Grunnverktøyet Veivalg er en sentral del av orienteringsidretten. På de aller fleste strekk må utøveren ta en form for beslutning om hvor man har tenkt til å løpe. Jo mer erfaring og trening man har i erfaringsbanken, jo lettere blir det å beslutte riktig valg. 

Å trene veivalg kan gjøres på alle nivåer og det handler i stor grad om å bestemme veivalg med tanke på lengde, løpbarhet (underlag, vegetasjon, høydemeter etc) og vanskelighetsgrad på gjennomføring og selve inngangen til posten. En fin måte å trene veivalg på er å legge inn litt lengre strekk på treninger der utøverne må foreta et klart valg på hvor de ønsker å løpe på strekket. På C-nivå kan det være så enkelt som noen veivalgsstrekk der man må velge mellom den ene ledelinjen eller den andre, eller om det kan være et alternativ å kutte mellom ledelinjer for å spare tid. På høyere nivåer bør vanskelighetsgraden på veivalgsvurderingene være mye mer kompliserte. Det er også ofte lurt å legge inn noen ekstra poster slik at man får en fin variasjon mellom lengre strekk med veivalgsutfordringer og korte strekk som krever intens orientering og gjør det vanskeligere for utøveren å finne tid til å planlegge neste veivalgsstrekk.

Her kommer noen eksempler på hvordan o-tekniske treninger med fokus på veivalg kan se ut:

Downhill-O er enkelt forklart en form for o-teknisk trening der man legger starten høyt for å kunne løpe mest mulig nedover i selve orienteringsdelen av treningen. Her er tanken delvis at man ved å løpe mest nedover kan få en o-økt i høy fart uten at den fysiske belastningen blir så stor. Spesielt for utøvere som trener mye og for utøvere som er på treningssamling og løper betydelig flere o-økter en normalt over en kort periode, kan downhill-O være en glimrende måte å få en ordentlig god o-teknisk økt uten at den totale belastningen blir for stor.

Samtidig stiller orientering i utforbakke ofte ekstra krav til utøverens Fartstilpasning og evne til å tilpasse farten og kartlesingsintensiteten til vanskelighetsgraden. Det er ofte en fin treningsform for å få inn krevende skrålistrekk på.

Her er ett eksempel på en slik o-teknisk trening med Downhill-O:

Når man snakker om momentøkter i orienteringssammenheng så er det snakk om treningsøkter der man deler inn løypen i deler som har hovedfokus på ulike o-tekniske momenter. Da blander man gjerne inn ulike øvelser som er nevnt over i en og samme trening. Denne typen o-tekniske treninger er en utmerket måte å skape variasjon i en enkelt treningsøkt og samtidig en fin måte å få utøverne til å bli mer bevisste på hvordan de orienterer og hvordan man må bytte mellom ulike o-tekniske metoder når utfordringene man møter varierer. 

O-intervaller er en form for o-teknisk trening der utøverne settes i konkurranseliknende situasjoner. O-intervaller er en fin treningsform for å kunne utfordre egne ferdigheter når det gjelder den o-tekniske helheten og kanskje spesielt evnen til Fartstilpasning da man på korte o-intervaller kan bli løpende i overfart, altså raskere enn det man ville gjort på en vanlig konkurranse. 

For unge utøvere er O-intervaller en fin måte å få dem til å trene o-teknikk i både konkurransefart og med høyt konsentrasjonsnivå, da man kan bruke pausene mellom intervalldragene til å finne riktig konsentrasjonsnivå og fokus.

O-intervaller kan fint løpes både individuelt og flere utøvere sammen. Dersom flere utøvere løper o-intervaller sammen kan det være fint å legge inn gaflinger, slik at det blir en stafettlik treningsøkt.

Her kommer noen eksempler på hvordan o-tekniske treninger som med o-intervaller kan se ut:

Nivåstigen

Flere praktiske øvelser finner du hos Nivåstigen

Stafettintervaller

Å løpe o-intervaller i grupper med gaflinger er en ypperlig måte å trene i en konkurranselik situasjon for stafett.

Her er to eksempel på gode stafettøkter som har blitt løpt av landslaget. Først en økt med relativt korte intervaller og så en økt med parstafett med to runder.

Sævigintervaller

Sævigintervaller er en klassisk form for o-intervaller, der man løper hardt oppover på sti og så orientering nedover igjen til startpunktet. Det sentrale her er høy intensitet i løpingen opp, samt at løpingen utfor foregår i en relativt krevende o-løype. Nedover vil man fortsatt løpe med høy puls, men uten stor fysisk belastning.

Les mer om bakrunnen til Sævig-intervallen her: Historietimen: Mannen bak "Sævig-intervallen".

Under følger et eksempel på en økt med Sævigintervaller: