Mål 

I denne perioden bør utøveren ta sikte på å videreføre automatisering av teknikken. Det er viktig å opparbeide god forståelse av eget prestasjonsmønster og opptrening av evnene til å tenke riktig gjennom hele økter/konkurranser.

  • For å videreutvikle evnen til omstilling er det viktig at de o-tekniske treningene har stor variasjon i løyper, kart, terreng, strekklengde, målestokker og typer øvelser.

  • O-teknisk trening bør spesialiseres mot sesongens hovedmål og dette medfører mange o-tekniske økter som gjenspeiler forventet karakter i den aktuelle konkurransen.

  • Utøveren må finne en balanse mellom spesifikk o-teknisk trening rettet mot sesongens hovedmål og arbeid med o-tekniske basisferdigheter i det daglige treningsarbeidet.

  • Utøveren bør ha definerte mål og arbeidsoppgaver for hver o-tekniske økt.

  • Utøveren bør gjøre omfattende tørrtrening når det gjelder tekniske forberedelser til viktige konkurranser. Det kan handle om alt fra å studere gamle kart og legge eksempelstrekk for å tenke gjennom veivalg og gjennomføring, til å tegne eget kart over området der konkurransen skal gå.

  • Utøveren bør oppsøke ulike terrengtyper og jobbe aktivt med å få klarhet i hvordan terrenget fremstilles rundt i landet og verden.

Generelt

  • Utøveren bør kunne bruke alle o-tekniske grunnverktøy til å skape en effektiv orienteringsteknikk.

  • Utøveren bør mestre å ligge på forskudd i orienteringen og kunne planlegge opptil flere strekk fremover, både i skog og sprint.

  • Utøveren bør mestre kartlesing i høy fart og være bevisst på hvilke deler av løypen man kan lese kartet ekstra nøye uten å senke farten.

  • Utøveren bør mestre og vurdere teknisk usikkerhet, reagere riktig og eventuelt lage en ny strategi for å minimalisere tidstapet.

  • Utøveren bør kunne vurdere hastighet satt opp imot risiko for feilorientering.

  • Det er viktig at utøveren fortsetter å systematisk utfordre den høyeste hastigheten utøveren kan holde og samtidig løpe feilfritt. 

Skogsspesifikt

  • Utøveren bør mestre et komplisert 3D-bilde av terrenget og bør kunne løpe kurveorientering uten bruk av kompass i krevende terreng. 

  • Utøveren bør mestre avansert retningsløping.

  • Utøveren bør mestre kompliserte veivalgsutfordringer.

  • Utøveren bør mestre å orientere i forkant på primærdetaljer og sjekke ut sekundærdetaljer.

Sprintspesifikt

  • Utøveren bør mestre kompliserte veivalgsutfordringer.

  • Utøveren bør trene sprintøkter der man setter ekstra press på de o-tekniske ferdighetene man besitter, for eksempel gjennom korte intervaller der man kan løpe med overfart og dermed øke den tekniske utfordringen.

  • Utøveren bør bedrive målrettet spesifikk sprintteknisk tørrtrening, for eksempel Route Choice Game, Running Wild eller andre måter å trene på å ta raske veivalgsbeslutninger.



    Eksempler på gode o-tekniske øvelser fra Nivåstigen:

    Nivå Z - Trøtthetstilpasning

    Nivå Ø - Mestre uvante forhold

    Nivå Å - Å beherske flowet

    O-teknisk analyse 

    Utøvere på seniornivå bør løpe med GPS eller GPS-klokke på alle treninger og konkurranser og gjøre en seriøs og strukturert analyse av egen gjennomføring i etterkant. Utøvere bør være bevisste på egne styrker og svakheter i o-teknikken og grundige analyser av egen gjennomføring av treninger og konkurranser er en viktig for å identifisere områder man trenger å jobbe med for å kunne utvikle det o-tekniske ferdighetsnivået.

    • Grunnleggende o-teknisk analyse: Tegne veivalg på kartet og se på strekktider på løp eller treninger med tidtaking.

    • GPS-analyse etter konkurranser og treninger. Her er både Livelox og 3drerun gode verktøy for å sammenligne med andre løpere både når det gjelder større forskjeller eller for å finstudere tidstap på mikroveivalg. For egen analyse er QuickRoute (PC) og Control (Mobil/nettbrett) nyttige program for å studere eget GPS-spor med kartet som bakgrunn.

    Min favorittøkt er o-intervaller i detaljert terreng. Jeg er veldig glad i å trene o-tekniske hardøkter, og i veldig detaljert terreng må man være skikkelig påskrudd under hvert drag. Man får også muligheten til å restarte litt mellom hvert drag og dermed kan konsentrasjonen være på topp hele økten. Løper slike o-intervaller båda alene og i grupper, og jeg synes de morsomste og beste øktene er gaflede stafettintervaller i et godt startfelt, for medfører litt mer stress og økt konkurransepreg.

    Min favorittøkt er en hardt o-økt i krevende terreng, som deles opp i for eksempel to kortdistanser på rundt 20 min. Dette er en perfekt trening rettet mot mellomdistanse, der man på grunn av pausen halvveis kanskje kan holde enda høyere fart enn man klarer i en konkurranse. Dessuten får man en mulighet på drag 2å terpe enda en gang på fokusområder, eller lære av feil fra førstedaget. Jeg har de siste årene normalt sett løpt en o-hardøkt i uka, og de gangene jeg selv bestemmer økten har det ofte blitt en slik økt.

    En av mine favorittøkter er sprint o-intervaller med rerun. Jeg legger opp økten slik at man først løper et vanlig sprint o-intervalldrag og så løper man samme draget på rerun. Deretter et nytt drag etterfulgt av rerun. Da får man en økt som normalt har 15-20min i rask fart til å bli 30-40min i rask fart. Intervalldragene uten kart blir veldig løpeteknisk spesifikke for sprintkonkurranser.

    Jeg løper disse øktene med høy intensitet, men ikke max. Det blir bra lengde på økten og man får mye tid til å jobbe på sprintteknikken i høy fart. Kan gjerne løpe en sånn økt 2-4 ganger i måneden gjennom vinteren, så når det blir sesong blir sprintøktene kortere og enda hardere.