Min favorittøkt er en krevende o-teknisk økt uten postmarkeringer i skogen som løpes i rolig tempo. Økten kan gjerne legges av løperen selv og tanken er at den skal være såpass krevende at den stiller krav til topp konsentrasjon hele veien. En fin måte å gjøre dette på er å legge en momentøkt, som for eksempel inkluderer korridor, postplukk, kompassstrekk og kurvekart. At det ikke er markeringer på postene gjør at jeg må være ekstra nøye med teknikken hele veien, man får ingenting gratis.
Slike økter er en nøkkel til at jeg kan stå på startstreken med god selvtillit på o-teknikken da jeg vet at jeg har behersket mer krevende løyper på trening enn hva som møter meg i konkurranse. Jeg prøver å få løpt en slik økt en gang hver uke, så lenge forhold, reise- og konkurranseprogram tillater det.
Min favorittøkt er o-intervaller. Konseptet o-intervall er ganske bredt og kan kjøres i flere ulike former. Jeg liker å variere gjennom økter med korte og intensive drag i overfart, og økter med lengre drag med mer langdistansekarakter. Det vanligste er nok o-intervaller med lengde på rundt 1 km, hvor jeg løper fra 5-10 drag avhengig. Det kan være både individuelle o-intervaller og gaflede stafettspesifikke intervaller sammen med andre løpere for litt ekstra konkurranse og ytre stress.
Jeg liker o-intervaller godt fordi jeg både får et veldig godt teknisk utbytte av å løpe orientering i høy fart, samt at det er en glimrende måte å trene løpeteknikken i terrenget. Ved at man flere ganger underveis i økten starter på nytt er det også en god måte å får trent på gode startrutiner. Jeg løper o-intervaller ca en gang i uka selv, og føler det gir en god kontinuitet med konseptet.
En variant av sprintintervaller der man starter i grupper og hver intervall består av først en del med ren løping og så en del med sprintorientering der man løper forskjellige runder. Man kan gjerne kalle dette en slags sprintvariant av den klassiske Sævig-intervallen. Avhengig av hvordan terrenget er kan løpedelen være motbakke, kupert eller flatt. Denne økten kan gjerne brukes i et sprintområde som enten er ganske lite eller litt uinteressant, der man kan bruke kunstige sperringer for å gjøre økten mer krevende. Gjerne da med de kunstige sperringene på ulike steder på de ulike intervallene.
Jeg liker denne økten da kombinasjonen av vanlige løpeintervaller og sprintintervaller gjør at jeg får trent på å være fokusert på o-teknikken i litt mer sliten tilstand og at jeg må jobbe med å tilpasse farten til orienteringen etter å først ha løpt raskere enn normal konkurransefart.
