Den helhetlige utøveren

Kjønnsforskjeller og pubertet

Også gjennom juniorårene vil det være store forskjeller i utviklingen hos gutter og jenter som følge av puberteten og det den medfører. Det er viktig at både utøveren, treneren og andre i miljøet har forståelse for at de utfordringene som dukker opp som følge av puberteten er en naturlig del av utøverens utvikling og forstår viktigheten av langsiktighet og tålmodighet.  

Tradisjonelt har idrettsfysiologisk forskning først og fremst fokusert på mannlige utøvere og det finnes mindre forskningsbasert kunnskap om kvinners respons på trening og hvordan hormonelle svingninger som følge av menstruasjon og prevensjonsmidler kan påvirke treningskvaliteten, treningsutbyttet og prestasjonsnivå. Disse naturlige svingningene kan føre til at kvinner responderer annerledes på fysisk trening enn menn, og at kvinner responderer forskjellig på ulike typer trening i ulike faser av menstruasjonssyklusen, og dette er noe utøver og trener må være bevisst på og det er viktig å gjøre seg erfaringer rundt dette for å finne ut av hva som fungerer på individuell basis, samt at man forsøker å oppdatere seg på ny forskning som kommer ut siden dette er et område innen idrettsforskning som utforskes mer og mer.

Ernæring og kosthold - Sunn Idrett

En viktig del i utviklingen for idrettsutøvere er å finne balansen mellom energiinntak og energiforbruk. Utøvere som over tid utsettes for energiunderskudd risikerer å utsette seg for betydelige helseproblem og økt skaderisiko. Utfordringer knyttet til kosthold og ernæring har ødelagt mange idrettskarrierer. Det er derfor veldig viktig at utøverne i denne aldersgruppen utvikler et sunt forhold til kosthold og ernæring og at det legges til rette for kunnskapsheving om kosthold og idrettsernæring i miljøet. Utøverne bør gjøre seg kjent med Sunn Idrett og ressursene som finnes på deres nettside.

En viktig del av idrettsernæring er også inntak av næring før, underveis og etter treninger og konkurranser. Det er viktig at utøvere i denne aldersgruppen blir bevisste på dette. Næringsinntak før og underveis er viktige faktorer som kan direkte påvirker prestasjon og treningseffekt, mens næringsinntaket etterpå er en veldig viktig del av restitusjonsprosessen. Dersom utøvere over tid får i seg for lite næring vil både risikoen for skader og overbelastninger øke.

Totalbelastning idrett, skole og sosialt

Junioralderen er en krevende tid for mange utøvere når det kommer til totalbelastningen. Ofte er dette en periode der mange øker treningsbelastningen ganske mye og dette kommer sammen med at mange ofte opplever økt belastning i skolesammenheng. Det kan være krevende å balansere idretten opp mot skolen og det sosiale utenfor idretten. Det er derfor viktig at utøveren lærer seg hva kroppen tåler og kjenner etter når man trenger å roe ned litt på treningsbelastningen eller den sosiale belastningen for å unngå at totalbelastningen blir for stor. Gode søvnrutiner er en sentral del av god restitusjon og det er viktig at utøveren tar hensyn til kroppens behov for gode søvnrutiner. Spesielt i forbindelse med eksamensperioden på forsommeren kan det være krevende å være både ambisiøs orienteringsløper og ambisiøs skoleelev eller student. 

Miljø og rammebetingelser

Både for trivselen og utviklingens del er det viktig at utøverne har et miljø rundt seg både i treningssammenheng og sosial sammenheng. I juniorårene opplever man ofte stort frafall innen idrett og det er ikke uvanlig at mange utøvere opplever at miljøet rundt dem blir veldig lite etter overgangen til junioralderen. Ved dårlig/lite treningsmiljø i klubben kan det være en løsning å sørge for at det blir tettere samarbeid med naboklubber for å gi utøverne et større og sterkere miljø, eller så kan skifte av treningsmiljø være en nødvendighet for videre utvikling. 

Linker til relevante tema

Kjønnsforskjeller og pubertet

Ernæring og kosthold

Den kvinnelige utøveren

Antidoping Norge og Ren Utøver

Antidoping Norge

Ren Utøver

WADAs dopingliste 2023

Antidoping og Ren Utøver

Norges Orienteringsforbund arbeider for en ærlig og dopingfri idrett både nasjonalt og internasjonalt og tar et tydelig standpunkt mot doping. Det er viktig at utøverne i ung alder opparbeider forståelse for hvorfor en dopingfri idrett er viktig og at man opp gjennom årene regelmessig gjennomfører kompetansehevende tiltak for å utvikle tydelige holdninger mot doping. Alle juniorer bør gjennomføre Antidoping Norge sitt e-læringsprogram Ren Utøver og dette bør repeteres annethvert år helt til karriereslutt.

Det er utøveren som selv er ansvarlig for å vite hva som utgjør et regelbrudd, og hvilke stoffer og metoder som er omfattet av dopinglisten, og det er utøveren selv som er ansvarlig for ethvert forbudt stoff som eventuelt dukker opp i en dopingprøve. Det er derfor ekstremt viktig at utøveren er kjent med hvordan man kan søke opp den internasjonale dopinglisten fra WADA og at utøveren alltid sjekker denne listen før man tar i bruk for eksempel medisiner eller kosttilskudd. Spesielt ved kjøp av medisiner i utlandet risikerer utøveren å sette seg selv midt i en dopingsak dersom WADAs dopingliste ikke sjekkes.

Antidoping er ikke bare en idrettslig problemstilling. Det er ulovlig å bruke, besitte, erverve, tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra stoff som anses som dopingmidler i Norge og medvirkning er også straffbart. I Norge er man strafferettslig ansvarlig fra 15 års alder.

Fair Play

I konkurransesammenheng kommer ofte utøvere i situasjoner der man enten bevisst eller ubevisst tar valg som omhandler Fair Play og som kan påvirke utfallet av konkurransen. Det kan for eksempel være at man kommer i kontakt med andre utøvere i skogen eller at man kommer i kontakt med et område som på kartet er merket som forbudt å passere. Her er det viktig at utøverne vet hvilke regler og grunnleggende prinsipper som gjelder, slik at de kan ta bevisste valg som leder til en rettferdig konkurranse. Utøvere som konkurrerer nasjonalt i eliteklasser på junior- og seniornivå bør ha grunnleggende kunnskaper i Norsk Orienterings konkurranseregler.

Henging og samløping er en velkjent problemstilling i konkurranser på flere nivåer og en av de store Fair Play-utfordringene i orienteringsidretten. Det er viktig at både utøvere og trenere er kjent med §12.2.4 i Norsk Orienterings konkurranseregler som tar for seg dette: “Deltakere skal orientere selvstendig. Deltakere i par- og patruljeløp, herunder parløp i åpne klasser og i klassene D/H 9-10, er unntatt fra dette kravet. Ethvert annet samarbeid med andre deltakere, eller personer som ikke deltar i konkurransen, er forbudt. Samløping og henging (bevisst å følge etter en annen deltaker for å dra fordeler av det) er forbudt i individuelle konkurranser med enkeltstart.”

Spesielt i sprintorientering, men det forekommer også i skogsorientering, kommer utøverne ofte i kontakt med områder og karttegn det ikke er lov å passere. Det er viktig at utøverne er kjent med både kartnormen og konkurransereglene, slik at man vet hvilke karttegn det er lov å passere og hvilke karttegn det ikke er lov å passere, Et eksempel er §12.2.4 i Norsk Orienterings konkurranseregler som sier at “Ferdsel på område eller kryssing av objekter som på kartet er merket som, eller av arrangøren er oppgitt som forbudt, må ikke forekomme.” Uavhengig av om det er mulig å passere karttegn eller områder som er oppgitt å være forbudte å passere så er det kartet som gjelder og utøveren må forholde seg til det.

I forbindelse med viktige konkurranser er det vanlig at terrenget sperres for trening og rekognosering for å sikre rettferdige vilkår for deltakerne. Hva en terrengsperring innebærer kan avhenge litt fra konkurranse til konkurranse og fra terreng til terreng, og det er utøverens ansvar å sette seg inn i hva som gjelder for hver sperring. Det kan man gjøre på Norsk Orientering sin nettside om terrengsperringer og gjerne også på arrangørens sider.

Når det gjelder å forholde seg til terrengsperringer er det greit å vite hva som er rett og hva som er galt. Mer utfordrende kan det være å forholde seg til konkurranser i terreng utøveren har stor kjennskap til. §12.2.1 i Norsk Orienterings konkurranseregler sier at “En deltaker med så stor kjennskap til løpsområdet at vedkommende kan ansees å ha en fordel av det, skal ikke delta.” (denne regelen gjelder NM, WRE-løp, nasjonale løp og KM) og her finnes det ingen tydelig grense for hva som er å anse som nok kjennskap til løpsområdet for at det skal kunne anses å ha en fordel. Det innebærer at utøvere det gjelder (gjerne i samråd med arrangør) må ta vurderingen om det er rettferdig å stille opp.  

I orientering har det vært flere tilfeller, både i internasjonale og nasjonale konkurranser, der utøvere har avbrutt sine egne løp for å hjelpe andre deltakere som har skadet seg i skogen. Dersom man underveis i et løp ser eller hører andre deltakere som har skadet seg, bør man ta seg tid til å se hvordan det ser ut og høre hvordan det går. Ofte er det gjerne snakk om mindre skader som overtråkk eller lignende, der den skadede utøveren selv kan ta seg tilbake på egen hånd, men noen ganger kan det være mer alvorlig og da er det viktig at man stopper for å hjelpe.

IOF har satt opp retningslinjer for hvordan utøvere, trenere, arrangører, media og tilskuere skal forholde seg til grunnleggende Fair Play-prinsipper i forkant, under og etter konkurranser. Disse bygger på en blanding av normer, regler, retningslinjer og håndhevingsmekanismer for å sikre rettferdige konkurranser der ingen deltakere har fordeler i forhold til konkurrentene. Fra 2023 har også IOF startet et “Fair Play”-nettkurs som er obligatorisk å gjennomføre for utøvere med aktiv IOF Athlete license, en lisens som er obligatorisk for utøvere som skal løpe VM eller Verdenscup på seniornivå. Utøvere som skal konkurrere internasjonalt på juniornivå bør også ta en titt på dette.

IOFs “Fair Play Principles for Athletes”
IOFs “FootO Fair Play Athlete License Education”

Treningsdagbok

Utøvere på dette trinnet bør føre treningsdagbok. En treningsdagbok brukes for å dokumentere, analysere og reflektere over treningen en utøver gjennomfører og bør være et viktig verktøy for utøvere og trenere. Hensikten er at det å føre treningsdagbok hjelper utøvere og trenere til å foreta en bedre planlegging og evaluering av treningen.

Det finnes mange måter å føre treningsdagbøker på og det viktigste er at utøveren fører det systematisk og likt fra gang til gang slik at man til stadighet kan sammenligne med seg selv. Det er også en stor fordel for trenere som har ansvaret for flere utøvere at alle utøvere rapporterer på samme måte, slik at det også er mulig å sammenligne mellom utøvere, og utvikle kunnskapen om hvordan utøvere responderer på trening. Les gjerne Olympiatoppens rekommandasjoner om hvordan og hvorfor man bør føre treningsdagbok her.

Det finnes mange treningsdagbøker som kan fungere utmerket for orienteringsløpere. Olympiatoppens digitale treningsdagbok er på mange måter standarden innen utholdenhetsidretter i Norge og den er også godt tilpasset orienteringsløpere. Dersom man ønsker å holde seg til noe mer håndfast kan den tradisjonelle Treningsdagboka fra forbundet i papirformat være en god løsning. Strava kan også være ett godt alternativ for å logge treningen.

Eksempel på hvordan oppsettet kan se ut i en treningsdagbok.