Barn og unge vokser og utvikler seg forskjellig og store forskjeller i vekst og utvikling innad i aldersgrupper vil gjøre at trenings- og konkurranseaktivitet kan føles urettferdig for utøverne. Dette vil kunne være utfordrende for trenere og foreldre som er med på å organisere trening og aktiviteter for ungdom. Det er derfor viktig å være bevisst på de fysiologiske forskjellene som oppstår hos utøvere i ungdomsårene og at dette også påvirker hvordan ungdommene responderer på trening i denne perioden. 

Puberteten inntreffer i gjennomsnitt 2 år tidligere for jenter enn for gutter (11 ± 2 mot 13 ± 2 år), og det oppstår til dels store forskjeller i hvordan kroppen utvikler seg og hvor lang tid pubertetsperioden varer kan være forskjellig fra utøver til utøver. Før puberteten er det små forskjeller både når det gjelder kroppslige forhold og prestasjonsevnen hos jenter og gutter i samme alder. Når puberteten inntreffer oppstår det til dels store forskjeller i hvordan kroppen utvikler seg. Forskjellen kan være utfordrende å forholde seg til for trenere og foreldre, men aller mest for ungdommene selv. De relativt store kroppslige forandringene som skjer vil påvirke både gutter og jenters prestasjonsutvikling og det kan ofte være vanskelig å si om prestasjonsutviklingen hos utøvere skyldes responsen på trening eller om den kommer som en konsekvens av utøvernes naturlige kroppslige utviklingsprosess. 

    Den kvinnelige idrettsutøveren gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag og praktiske anbefalinger innen trening, helse og prestasjon for den kvinnelige idrettsutøveren. Boken bidrar med ny innsikt om den kvinnelige idrettsutøverens helhetlige utvikling og vil være til nytte for trenere, ledere og utøvere i idretten.

    Kilder til denne delen og nyttig lesestoff for ivrige utøvere, trenere eller foreldre:

    Smedegaard, S. & Raffalt P.C. i ATK 2.0, Team Danmark

    Seeland, I., Persson, M. & Eriksen, I.M. (2019) Barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv.

    Skauge, M. (2022) Non-levelled playing fields and the rise of fitness: Social inequality in late modern youth sport in Norway.

    Fysiske kjønnsforskjeller

    Muskelmassen utvikler seg med alderen, og både gutter og jenter har gjennomsnittlig en relativt konstant økning i fettfri masse, altså først og fremst muskelmasse og knokler, fra 5-års alder og frem til pubertetsårene. Etter dette flater økningen ut hos jentene, mens den øker hos guttene. Det medfører at jenter gjennomsnittlig utvikler seg noenlunde lineært i styrke til de er fullvoksne, mens gutter i gjennomsnitt utvikler seg noenlunde lineært i styrke frem til puberteten før utviklingen akselererer. Kombinert ved at jenter gjennomsnittlig har en større økning i fettmasse enn gutter i tenårene vil man se en stor forskjell i fettprosent blant jenter og gutter i årene rett før, under og etter puberteten. Dette er en viktig faktor å ta hensyn til i idrettsmiljøet, da dette vil ha stor påvirkning på jenters utvikling og prestasjon i ungdoms- og juniorårene. Her er det også viktig at utøvere, trenere og foreldre er klar over at denne utviklingen der jenters fettprosent generelt øker under og etter puberteten både er normalt og ønskelig. Kvinnelige utøvere som går gjennom denne perioden uten økning i fettmasse og fettprosent utsetter seg for stor risiko når det gjelder menstruasjonsforstyrrelser som igjen kan ha store negative helsekonsekvenser.

    I figurene under kan vi se hvordan gjennomsnittlig fettmasse, fettfri masse og fettprosent utvikler seg hos unge, der figuren til venstre viser gjennomsnittlig utvikling i fettfri masse og fettmasse hos gutter (svart) og jenter (hvit) i perioden fra 0 til 20 års, mens figuren til høyre viser prosentvise endringer i fettmasse hos gutter (svart) og jenter (hvit) i samme periode.

    Figurene er hentet fra Smedegaard, S. & Raffalt P.C. i ATK 2.0, Team Danmark.

    Utviklingen i styrkerelaterte prestasjoner følger i stor grad utviklingen i muskelmasse frem til puberteten. Figuren nedenfor viser den gjennomsnittlige prestasjonen til jenter og gutter i alderen 5-17 år i stille lengde og viser tydelig hvordan pubertetsforskjellene mellom gutter og jenter er tydelige. En av årsakene til dette er, i tillegg til gutters hormonrespons i puberteten, at det skjer endringer i kroppssammensetning i samme periode, som blant annet fører til at jenters fettprosent øker sammenlignet med gutters. Dette betyr at jenter sammenlignet med gutter har større vekt å bevege med mindre muskelmasse.

    Figurene er hentet fra Smedegaard, S. & Raffalt P.C. i ATK 2.0, Team Danmark.

    Figuren til høyre viser forskjellen i utviklingen av VO2 hos jenter og gutter i perioden fra de er 6 til 17 år. Her ser vi at VO2 maks hos barn vanligvis øker proporsjonalt med alderen. Fra tidlig barndom og frem til puberteten er det en økning på ca. 200 ml O2/min for hvert år. Når puberteten inntreffer flater utviklingen for jenter fra ca. 13-14 år og oppover, mens gutters utvikling fortsetter eller til og med øker.

    Det er store individuelle forskjeller innenfor kjønnene, men undersøkelsene viser at jenter gjennomsnittlig kun oppnår halvparten av den prestasjonsfremgangen guttene oppnår fra 11 til 18 års alder, og at forskjellene er spesielt store i tidsrommet fra 14 år til 18 år.  I denne fasen er det viktig at trenerne og foreldrene skaper forståelse for helheten rundt kroppslig utvikling, ernæring, trening og prestasjon og det er viktig at utøverne forstår at utviklingen er normal og nødvendig for at jentene skal bli kjønnsmodne. Det er derfor viktig at man klarer å formidle langsiktighet og at det legges til rette for mestringsfølelse for utøvere når det gjelder andre aspekter enn fysisk fremgang. Kunnskapsheving knyttet til kroppslig utvikling bør gjøres slik at både jenter og gutter er tilstede på samme læringssituasjon. I idretten er det ofte dårlige holdninger hos guttene i både ungdom-, junior- og senioralder med tanke på prestasjon- og resultatnivå på jenter sammenliknet med gutter og det kan lett oppstå negativ snakk som et resultat av mangelfull kunnskap som påvirker motivasjonen til jentene. At utøvere av begge kjønn har kunnskap om kjønnsforskjellene når det gjelder ungdommers kroppslige utvikling er en viktig faktor for å skape et sunt og attraktivt miljø for ungdommer.

    Siden det i ungdomsårene for mange utøvere er snakk om en veldig stor kroppslig forandring som ofte har en markant negativ betydning for prestasjonsevnen i denne fasen, bør man være forsiktig med å drive omfattende fysiske tester for å regelmessig måle fremgang. For mange jenter vil det være vanskelig eller umulig å prestere like bra på rene fysiske tester i juniorårene som de klarte før den pubertale forandringen slo til for fullt. Gjentatte negative opplevelser på fysiske tester kan medføre en stor risiko når det gjelder motivasjon, selvtillit og i verste fall bidra til utvikling av et usunt kosthold.

    Treningsmessig bør konsekvensen være at jenter må være ekstra bevisste på både hvordan de planlegger og responderer på trening i perioder hvor det er størst kroppslige endringer. Skadeforebyggende trening og trening med fokus på teknisk utvikling bør prioriteres. Dersom utholdenhetstreningen blir for ensidig, både når det gjelder bevegelsesform og intensitet, kan det bidra til å øke risikoen for skader og overbelastning. Siden den relative styrken i forhold til kroppsvekt naturlig endres mye i denne perioden bør det vurderes å legge opp til et økt fokus på styrketrening. 

    Det er viktig å være oppmerksom på at det i og rundt puberteten ofte oppstår utfordringer som også rammer guttene. Det kan for eksempel handle om raske endringer i høydevekst som kan påvirke koordinasjon og øke risikoen for skader. Mange unge utøvere må lære seg å bevege seg i en "ny" kropp der høydeveksten kommer raskt og muskelveksten henger etter. Generell skadeforebyggende trening og øvelser som er tenkt å bedre utøverens koordinasjon og balanse er viktige måter å bearbeide dette på. 

    Sosiale kjønnsforskjeller

    Det er ikke bare når det gjelder den fysiske utviklingen at det er forskjell på hvordan barn og unge utvikler seg. Det er vesentlige forskjeller på blant annet kognitiv og sosial utvikling både på individnivå, men også generelle kjønnsforskjeller som det kan være verdt å være oppmerksomme på. For eksempel er det en tydelig trend i norsk idrett at frafallet i ungdoms- og juniorårene er enda større blant jenter enn hos gutter. Nyere forskning på den norske ungdomsidretten viser blant annet en stor kjønnsforskjell blant 13-åringers ambisjoner og fremtidsutsikter med idretten. Noe av forklaringen på at unge jenter generelt har lavere ambisjoner enn de jevngamle guttene til idretten de bedriver, kan ha sammenheng med normer og forventninger knyttet til kjønn i samfunnet, og disse kan få konsekvenser for den enkeltes opplevelse av valg og muligheter. Jenters motivasjon og tro på egne muligheter til å satse ser ut til å være langt mer begrenset enn guttenes kanskje noe optimistiske selvtillit. Det er ikke sikkert at dette dreier seg om reelle forskjeller i muligheter barn og unge har i idretten, men at det sier mer om guttenes ambisjoner og drømmer om å drive med toppidrett.

    Dette henger også sammen med at gutter i større grad enn jevnaldrende jenter blir motivert av konkurranse og i større grad motiveres til å trene for å prestere bedre i konkurranser. Derfor er det kanskje heller ikke overraskende at jenter slutter tidligere med organisert idrett, siden konkurranseaspektet øker jo eldre utøverne blir.

    Denne tendensen, der gutter i ung alder i mye større grad enn jenter ser for seg en toppidrettssatsning, kan få mer konsekvenser dersom den påvirker hvor mye av ungdomsidretten som baseres på ønsket om at det skal satses målrettet og spesifikt. Her er det viktig at klubbledere, trenere og foreldre påminnes om norsk idretts mål om å beholde så mange som mulig, så lenge som mulig og skape livslang idrettsglede og ikke lar seg friste av en overdrevent toppidrettslik satsing i barne- og ungdomsidretten.