Den kvinnelige idrettsutøveren gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag og praktiske anbefalinger innen trening, helse og prestasjon for den kvinnelige idrettsutøveren. Boken bidrar med ny innsikt om den kvinnelige idrettsutøverens helhetlige utvikling og vil være til nytte for trenere, ledere og utøvere i idretten.
Fysiske kjønnsforskjeller
Muskelmassen utvikler seg med alderen, og både gutter og jenter har gjennomsnittlig en relativt konstant økning i fettfri masse, altså først og fremst muskelmasse og knokler, fra 5-års alder og frem til pubertetsårene. Etter dette flater økningen ut hos jentene, mens den øker hos guttene. Det medfører at jenter gjennomsnittlig utvikler seg noenlunde lineært i styrke til de er fullvoksne, mens gutter i gjennomsnitt utvikler seg noenlunde lineært i styrke frem til puberteten før utviklingen akselererer. Kombinert ved at jenter gjennomsnittlig har en større økning i fettmasse enn gutter i tenårene vil man se en stor forskjell i fettprosent blant jenter og gutter i årene rett før, under og etter puberteten. Dette er en viktig faktor å ta hensyn til i idrettsmiljøet, da dette vil ha stor påvirkning på jenters utvikling og prestasjon i ungdoms- og juniorårene. Her er det også viktig at utøvere, trenere og foreldre er klar over at denne utviklingen der jenters fettprosent generelt øker under og etter puberteten både er normalt og ønskelig. Kvinnelige utøvere som går gjennom denne perioden uten økning i fettmasse og fettprosent utsetter seg for stor risiko når det gjelder menstruasjonsforstyrrelser som igjen kan ha store negative helsekonsekvenser.
I figurene under kan vi se hvordan gjennomsnittlig fettmasse, fettfri masse og fettprosent utvikler seg hos unge, der figuren til venstre viser gjennomsnittlig utvikling i fettfri masse og fettmasse hos gutter (svart) og jenter (hvit) i perioden fra 0 til 20 års, mens figuren til høyre viser prosentvise endringer i fettmasse hos gutter (svart) og jenter (hvit) i samme periode.
Figurene er hentet fra Smedegaard, S. & Raffalt P.C. i ATK 2.0, Team Danmark.
Utviklingen i styrkerelaterte prestasjoner følger i stor grad utviklingen i muskelmasse frem til puberteten. Figuren nedenfor viser den gjennomsnittlige prestasjonen til jenter og gutter i alderen 5-17 år i stille lengde og viser tydelig hvordan pubertetsforskjellene mellom gutter og jenter er tydelige. En av årsakene til dette er, i tillegg til gutters hormonrespons i puberteten, at det skjer endringer i kroppssammensetning i samme periode, som blant annet fører til at jenters fettprosent øker sammenlignet med gutters. Dette betyr at jenter sammenlignet med gutter har større vekt å bevege med mindre muskelmasse.
Figurene er hentet fra Smedegaard, S. & Raffalt P.C. i ATK 2.0, Team Danmark.
Figuren til høyre viser forskjellen i utviklingen av VO2 hos jenter og gutter i perioden fra de er 6 til 17 år. Her ser vi at VO2 maks hos barn vanligvis øker proporsjonalt med alderen. Fra tidlig barndom og frem til puberteten er det en økning på ca. 200 ml O2/min for hvert år. Når puberteten inntreffer flater utviklingen for jenter fra ca. 13-14 år og oppover, mens gutters utvikling fortsetter eller til og med øker.
Det er store individuelle forskjeller innenfor kjønnene, men undersøkelsene viser at jenter gjennomsnittlig kun oppnår halvparten av den prestasjonsfremgangen guttene oppnår fra 11 til 18 års alder, og at forskjellene er spesielt store i tidsrommet fra 14 år til 18 år. I denne fasen er det viktig at trenerne og foreldrene skaper forståelse for helheten rundt kroppslig utvikling, ernæring, trening og prestasjon og det er viktig at utøverne forstår at utviklingen er normal og nødvendig for at jentene skal bli kjønnsmodne. Det er derfor viktig at man klarer å formidle langsiktighet og at det legges til rette for mestringsfølelse for utøvere når det gjelder andre aspekter enn fysisk fremgang. Kunnskapsheving knyttet til kroppslig utvikling bør gjøres slik at både jenter og gutter er tilstede på samme læringssituasjon. I idretten er det ofte dårlige holdninger hos guttene i både ungdom-, junior- og senioralder med tanke på prestasjon- og resultatnivå på jenter sammenliknet med gutter og det kan lett oppstå negativ snakk som et resultat av mangelfull kunnskap som påvirker motivasjonen til jentene. At utøvere av begge kjønn har kunnskap om kjønnsforskjellene når det gjelder ungdommers kroppslige utvikling er en viktig faktor for å skape et sunt og attraktivt miljø for ungdommer.
Siden det i ungdomsårene for mange utøvere er snakk om en veldig stor kroppslig forandring som ofte har en markant negativ betydning for prestasjonsevnen i denne fasen, bør man være forsiktig med å drive omfattende fysiske tester for å regelmessig måle fremgang. For mange jenter vil det være vanskelig eller umulig å prestere like bra på rene fysiske tester i juniorårene som de klarte før den pubertale forandringen slo til for fullt. Gjentatte negative opplevelser på fysiske tester kan medføre en stor risiko når det gjelder motivasjon, selvtillit og i verste fall bidra til utvikling av et usunt kosthold.
Treningsmessig bør konsekvensen være at jenter må være ekstra bevisste på både hvordan de planlegger og responderer på trening i perioder hvor det er størst kroppslige endringer. Skadeforebyggende trening og trening med fokus på teknisk utvikling bør prioriteres. Dersom utholdenhetstreningen blir for ensidig, både når det gjelder bevegelsesform og intensitet, kan det bidra til å øke risikoen for skader og overbelastning. Siden den relative styrken i forhold til kroppsvekt naturlig endres mye i denne perioden bør det vurderes å legge opp til et økt fokus på styrketrening.
Det er viktig å være oppmerksom på at det i og rundt puberteten ofte oppstår utfordringer som også rammer guttene. Det kan for eksempel handle om raske endringer i høydevekst som kan påvirke koordinasjon og øke risikoen for skader. Mange unge utøvere må lære seg å bevege seg i en "ny" kropp der høydeveksten kommer raskt og muskelveksten henger etter. Generell skadeforebyggende trening og øvelser som er tenkt å bedre utøverens koordinasjon og balanse er viktige måter å bearbeide dette på.
