Det er viktig at idrettsutøvere får i seg nok og riktig næring, både i forbindelse med trening, konkurranser og i hverdagen.

Sunn Idrett er et satsingsområde i Norges idrettsforbund med mål om å spre kunnskap om idrettsernæring og fremme sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon. Sunn Idrett er en ressurs for både utøvere, trenere og klubbledere. På deres nettsider finnes artikler, webinarer, videoer og andre verktøy som kan hjelpe utøvere å oppnå større kunnskap om kosthold og ernæring.

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser og utfordringer knyttet til mat, kropp og vekt er en problemstilling for både jenter og gutter i samfunnet og i idretten. Jenter er overrepresentert i statistikken, men disse utfordringene er utbredt hos begge kjønn. En etablert spiseforstyrrelse som anorexia nevrosa eller bulimi er alvorlige psykiatriske diagnoser. Det vi ser i idretten, langt ned i alder, er at utøvere har utfordringer med og et problematisk forhold til egen kropp, vekt, mat og trening uten at de oppfyller alle kriteriene for å få en diagnose. Trening kan brukes som middel for å kontrollere følelser, på samme måte som mat eller fravær av mat kan brukes for å kontrollere følelser. Så lenge spiseforstyrrelser er til stede i samfunnet, vil de være til stede i idretten. Det som gjør problemstillingen ekstra aktuell i idretten, er at idretten kan være en arena som legitimerer at man er opptatt av hva man spiser og trener og sammenhengen mellom disse to faktorene. Trenere snakker om hvor viktig det er å ha fylt opp lagrene før trening og å fylle på igjen etter trening, fordi det er gunstig for prestasjonsutviklingen. For en spiseforstyrret kan ønsket om prestasjonsutvikling overskygges av behovet for presentasjon eller hvordan kroppen ser ut, og det kan overskygge alt utøveren vet om hvor viktig det er med restitusjon og hvile. Hos noen kan ønsket om nettopp prestasjonsutvikling være med på å trigge en spiseforstyrrelse. Vekt kan være en prestasjonsfaktor i øvelsen og et ønske om å gå ned i vekt kan være starten på en spiseforstyrrelse. Hovedregelen er at unge opp til 18-20 år ikke skal slanke seg fordi de hormonelt og kognitivt ikke er klare for det. Konsekvensene kan bli et så forstyrret og nedsatt stoffskifte at det fører til utfordringer med å holde en stabil kroppsvekt livet ut.

Kroppsmisnøye blant ungdom er relativt vanlig, men når kroppsmisnøyen og negative tanker om egen kropp og vekt dominerer tankene og ungdommen er i et idrettsmiljø der det snakkes mye om kropp og hvordan man ser ut og føler seg, kan det trigge en spiseforstyrrelse. Som trener har man et ansvar for å gå foran som et godt eksempel. Unngå helt å kommentere en utøveres kropp. Det gjelder uansett om det er en positiv eller negativ kommentar. Dersom man får spørsmål fra utøvere som for eksempel: «Synes du jeg bør gå ned (eller opp) i vekt?», må man ta seg tid til å være nysgjerrig og spørre tilbake hva som er grunnen til at utøver spør om det. Unngå å svare «ikke tenk på det» for det er sannsynligvis akkurat det utøveren ikke klarer å la være å gjøre.


    Kilder til denne delen og nyttig lesestoff for ivrige utøvere, trenere eller foreldre:

    Næsheim-Bjørkvik, G. & Sjöqvist, V.H. (2023) Friidrett for ungdom.

    Sunn Idrett

    RED-S ( Relative Energy Deficiency in Sport)  

    Idrettsutøvere trenger mer energi enn andre, men dessverre er det et kjent problem at en del idrettsutøvere får i seg mindre energi enn de trenger. Hvis dette pågår over tid, kan det ha store konsekvenser både for helse og prestasjon. Tilstanden kalles på fagspråket for “Relative energy deficiency in sport”, og er noe som kan ramme både jenter og gutter.

    Særlig utøvere som driver utholdenhetsidretter der energiforbruket er høyt er i risikosonen for RED-S og det rammer både utøvere som bevisst eller ubevisst får i seg for lite energi. Et ubevisst lavt energiinntak kan for eksempel skyldes at man er i en periode med stor vekst og/eller øker treningsmengden uten å øke matinntaket tilsvarende, at man ikke spiser etter trening fordi man ikke føler seg så veldig sulten, at man nedprioriterer mat og måltider i en travel hverdag, eller en kombinasjon av flere av disse faktorene. Så har man også utøvere som bevisst prøver å gå ned i vekt fordi de tror at dette kan få dem til å prestere bedre og en del av disse har det som kalles for en forstyrret spiseatferd eller en spiseforstyrrelse. I følge Sunn Idrett er det en  20 % høyere forekomst av forstyrret spiseatferd blant idrettsutøvere sammenliknet med ikke-idrettsutøvere. Det som er viktig å være klar over, er at en utøver som har RED-S ikke nødvendigvis får i seg for lite energi totalt sett, og derfor heller ikke går ned i vekt. RED-S kan også være et resultat av et for lavt energiinntak i tiden rundt trening, slik at det ikke er nok energi tilgjengelig til å holde alle kroppens funksjoner i gang.

    Kvinnelige utøvere med RED-S vil være utsatt for å miste menstruasjonen som følge av at kroppen ikke får nok energi og østrogenmengden reduseres. Dette fører igjen til at beinmassen ikke modnes slik den skal og beinmassetettheten blir for lav. Da er risikoen for tretthetsbrudd stor, men også risikoen for sykdom øker når energitilgjengeligheten blir for lav. Mannlige utøvere kan få redusert benmasse og reduserte testosteronverdier og også de vil utsettes for økt risiko for tretthetsbrudd, sykdom og prestasjonsnedgang som følge av RED-S.

    Når utøvere ofte er syke eller skadet, får tretthetsbrudd, har menstruasjonsforstyrrelser eller lave testosteronverdier, lave jernverdier og redusert sexlyst kan det ofte være faretegn på at utøverne er utsatt for RED-S. For de rundt utøveren er det ikke alltid så lett å observere punktene utover skader og sykdom. Men det finnes flere andre signal man kan se etter, for eksempel utøvere som utmerker seg med å være restriktive og detaljstyrte rundt kosthold, perfeksjonistiske med trening, stagnerer eller har en negativ prestasjonsutvikling. Dersom flere av disse faktorene er til stede bør utøveren utredes for RED-S.

    Det er viktig at utøvere, trenere og foreldre tar RED-S på alvor da tilstanden kan påvirke både den fysiske og mentale utviklingen til utøveren svært negativt både i kortsiktig og langsiktig perspektiv, både når det gjelder livet i idretten og livet utenfor. RED-S kan gi et dårligere immunforsvar, økt risiko for hjerte- og karsykdom, og en generelt dårligere helse. 

    Generelle råd om et fornuftig og variert kosthold og drikke, både i hverdagen og i konkurransesituasjoner, er viktig for alle utøvere. Å øve på gode rutiner som å spise før og etter trening og å ha med drikke og kanskje et lite restitusjonsmåltid etter ekstra lange økter, er lurt. Nok mat og drikke er en viktig del av et sunt idrettsliv.

    Les mer om RED-S hos Sunn Idrett her