Trenere med ansvar for å gi barn, ungdom og voksne en aktiv start innen orientering, oppfordres til å ta “Trener 1” i regi av Norges Orienteringsforbund.
Det bør være flere voksne som deler ansvaret med å følge opp de yngste. Det er viktig for å ivareta tryggheten, se alle barna og tilrettelegge for lærerike og utviklende aktiviteter. Det sosiale aspektet kan ivaretas ved å ha én fellestrening per uke.
For de yngste kan det ofte være fornuftig å ha en fast base, for eksempel en gapahuk litt inne i skogen. Med gapahuken som utgangspunkt, kan barna utforske området rundt, leke og utvikle forståelse for terrengformasjoner.
Trenerne bør ha kunnskaper om viktigheten av å stimulere utviklingen av grovmotoriske bevegelser og koordinative egenskaper. Dette gir barna et godt grunnlag for å kunne ta seg fram i ulendt terreng. Ulike jage-fange-leker, hinderløyper og skattejakt vil sette krav til bevegelser som å løpe, hoppe og klatre. Balanse, romorientering, øye-fot og reaksjon er eksempler på koordinative egenskaper som utvikles gjennom lek og aktivitet i naturen.
Trenerne må kunne tilrettelegge for en god tilnærming til kartforståelse. Med tanke på barns kognitive utvikling, er det nødvendig å starte med forenklede kart og ha fokus på det todimensjonale planet. «Kartstigen» (Bjerva, Græsli & Sigurdjónsson, 2011) viser en progresjon fra bruk av foto og håndtegnede kart til orienteringskart. Eksempler kan være et håndtegnet kart for skattejakt rundt gapahuken, eller en enkel kartskisse for å leke o-sisten. Småtrollkart og skolekart er ofte forenklede kart i stor målestokk over avgrensede områder og vil være fine å bruke. Dette vil gi en begynnende forståelse av sammenhengen mellom terrenget (virkeligheten) og kartet.
