Kognitiv utvikling
Orientering inneholder tekniske ferdigheter som er kognitivt bestemt. Barn og unges kognitive utvikling har derfor stor betydning for hvordan den o-tekniske utviklingen og treningen skal bygges opp. Kognitiv utvikling handler om hvordan barn og unge utvikler evnen til å motta informasjon via sansene, lagre og bearbeide informasjonen og dermed lære nytt og forstå sammenhenger.
Den kognitive utviklingen styres av modningen av ulike deler av hjernen. Når denne modningen skjer hos barn, er svært individuelt.
Fra fødselen er ulike overlevelsesfunksjoner modnet, som åndedrettsfunksjoner og oppmerksomhet. I 3-5-års-alder utvikles blant annet den romlige intelligensen og den matematisk logiske intelligensen. Disse er relevante i et orienteringsperspektiv. Men det er viktig å huske på at barn trenger oppgaver som er konkrete for å gjøre læringen lettere.
Ved 6-8-års-alder og igjen i puberteten, modnes den delen av hjernen som har en overordnet samlefunksjon. Her mottas, ordnes og struktureres signaler fra andre deler av hjernen. Den planlegger og kontrollerer tenkning og handling. Dette gjør at barn etter hvert kan se seg selv utenfra, tenke abstrakt og kunne holde fokus og konsentrasjon på en oppgave. Fortsatt vil konkrete oppgaver gjøre innlæring lettere og være med på at barna opprettholder konsentrasjonen. Gutter kan ofte ha større behov for konkreter og voksenhjelp enn jenter i denne perioden for å holde på konsentrasjonen.
I alderen 7-8 år og fram til puberteten går hjernemodningen roligere. Nerveforbindelsene i hjernen utvikles, og barn vil i denne perioden ha gode forutsetninger for å lære nye ting. Også læring av mer kompliserte og abstrakte ting går bedre nå. Guttene har innhentet jentenes forsprang i forhold til konsentrasjonsevne.
Ved starten av puberteten modnes siste del av hjernen. Under puberteten utvikler de unge mer kritiske og analytiske evner. De synes det er spennende å kunne fordype seg og utforske, gjerne i grupper. Siden jenter kommer noe tidligere i puberteten enn gutter, utvikler vanligvis jentene disse evnene tidligere enn guttene.
Det er viktig å huske på at graden av hjernens modning er meget påvirkelig. Det innebærer at nerveceller som ikke brukes, dør. Omvendt vil de hjernecellene som stimuleres, modnes raskere. Dette gjelder både ulike motoriske ferdigheter og for eksempel oppgaveløsning.
Kilder til denne delen og nyttig lesestoff for ivrige utøvere, trenere eller foreldre:
Gasbjerg, T.; Bachhausen, A. H; Lassen, T. & Skaug, K. (2019): O-teknisk udvikling og træning I: Træning af Børn og Unge orienteringsløbere: Bachausen & Lassen (red). Brøndby, Dansk orienteringsforbund.
Den kognitive utviklingens betydning for den o-tekniske utviklingen
Å forstå et orienteringskart er helt grunnleggende for å kunne lære orienteringsteknikk. Orienteringskartet er en symbolsk, forminsket og abstrakt gjengivelse av virkeligheten. Kartet tar ikke hensyn til utøvernes kognitive utvikling. Det er viktig å huske på med tanke på når og hvordan man skal lære å forstå kartet.
Barn i 4-6-års-alder kan nok lære hva de forskjellige fargene og symbolene på et kart betyr, men det vil være svært vanskelig å bruke kartet til å orientere etter. Det krever et visst abstraksjonsnivå som man ikke kan forvente før barn er 7 – 8 år gamle.
For å forstå kartet må utøveren lære at symbolene og fargene på kartet er generelle og en forenklet framstilling av terrengdetaljer som kan finnes i alle terreng. Denne symbolske gjengivelsen er ikke umiddelbart logisk for utøverne fordi den ikke ligner virkeligheten slik de er vant til å se den. Et stisymbol på kartet blir først fullt forståelig for et barn når det visuelt møter stien i terrenget.
Fra 4-5-års-alder kan det allikevel være hensiktsmessig å introdusere de første ferdighetene i den o-tekniske utviklingen. Første steg er å ta med barna ut i skogen for å gjøre dem trygge. Samtidig kan barna lære navn på lett gjenkjennelige terrengdetaljer uten bruk av kart. Dette vil øke romforståelsen deres og gjøre det enklere å koble symboler på kartet med detaljer i terrenget senere.
Barn kan bruke forenklede kart eller foto og lære seg å orientere kartet riktig ut fra kjente og tydelige detaljer. Da bruker de sansene, romforståelse og logisk forståelse uten at det blir for abstrakt og vanskelig.
Når utøverne skal begynne å bruke orienteringskart med alle fargene og symbolene i 7-8-års-alder, er det viktig å ha fokus på det todimensjonale planet. Det tredimensjonale planet innebærer en forståelse og bruk av høydekurvesystemet. Dette er det siste symbolet på kartet utøveren skal lære fordi det krever en velutviklet abstrakt og romlig forståelse. Hos noen barn kan denne evnen være til stede fra 8-9 årsalderen, mens det for de fleste tar enda noen år før de har denne forståelsen. På samme tid kan barna introduseres for målestokk og ekvidistanse.
Videre innlæring og utvikling av o-tekniske ferdigheter
I kapittelet «o-teknikk» vises det til en oversikt over ferdigheter i orienteringsteknikk på ulike nivåer som bygger på åtte o-tekniske grunnverktøy. Disse må det trenes på fra nybegynner- til elitenivå.
Det bør hele tiden være en progresjon i vanskelighetsgrad tilpasset utøverens kognitive utviklingsnivå og erfaring. Det kommer blant annet frem ved innlæring av høydekurveforståelse, der den grunnleggende høydekurveforståelsen (hvor det går opp og ned) forventes å være på plass i 11-12-års-alder, for deretter å forstå et enkelt kurvebilde ved 13-14-års-alder, og seinere bruke kurvedetaljer som sikre verktøy i orienteringen.
Den videre innlæringen av o-tekniske ferdigheter vil ikke være begrenset av utøvernes kognitive utvikling. Det vil være begrenset av utøvernes erfaringer med kart og terreng og skal påvirkes gjennom trening av ulike o-tekniske ferdigheter. Målet med den o-tekniske utviklingen er at utøverne skal utvikle de o-tekniske ferdighetene slik at de har de nødvendige forutsetningene for å kunne ta stegene opp til elitenivå. For å komme dit må det trenes på en rekke o-tekniske ferdigheter. Å ha en velutviklet o-teknikk vil være en styrke for alle orienteringsløpere, uansett hvilket nivå man velger å konkurrere på.
Selv om utøverne trener på alle de o-tekniske ferdighetene, vil det være forskjeller i hvilke ferdigheter den enkelte utøver er god til, og hvilke ferdigheter en er mindre god til. Utøverne vil ha ulike styrker og svakheter i sin o-teknikk, og o-teknisk ferdighetstrening må man derfor fortsette å trene på også som senior, spesielt de som har høye sportslige mål.
