Trafikklysmodellen

Trafikklysmodellen er en o-teknisk modell der man i planleggingsfasen deler inn ulike deler av hvert enkelt strekk i tre ulike typer soner, avhengig av hvor krevende orienteringen er for at utøveren skal kunne tilpasse farten til den tekniske utfordringen.

Noen strekk vil være nesten utelukkende i grønn sone og ikke noe rødt, mens andre strekk kun inneholder røde og gule soner, terrenget og løypeleggingen avgjør. Trafikklys-modellen kan være et nyttig hjelpemiddel for å bevisstgjøre utøverne om at ikke alle strekk skal løpes på samme måte.

Grønt lys: Liten eller ingen risiko for å løpe feil, type sti eller andre tydelige ledelinjer.

Gult lys: Må orientere, være konsentrert og være nøye på hvor man løper. Det skal ikke bety så mye om man skjener ut litt, men man må ha kontroll på retningen. Bruk gjerne store tydelige detaljer i terrenget.

Rødt lys: Finorientering, gjerne siste delen inn mot posten. Her er det viktig å lese mange detaljer, og ikke minst være nøye på retningen. I røde områder gjelder det å tilpasse farten etter sine tekniske egenskaper slik at man klarer å lese seg frem.

Les mer om trafikklysmodellen med karteksempel her.

Thierry Gueorgious forenklingsmodell "Full speed - no mistake"

Franskmannen Thierry Gueorgiou med 14 VM-gull er av mange regnet som orienteringens fremste tekniker gjennom historien. Essensen i Thierrys orienteringsteknikk kan forklares som forenklet orientering med fokus på de viktigste og synligste detaljene i terrenget. 

Tidlig i seniorkarrieren fant Thierry ut at han investerte for mye tid i å lese for mange detaljer, både på kartet og i terrenget, og at o-teknikken hans dermed ikke var spesielt effektiv og for omstendelig for å være konkurransedyktig på det høyeste nivået. Løsningen var altså å jobbe med å velge ut tydelige og synlige detaljer på vei mot neste post og ved regelmessig bruk av kompasset kunne orientere både raskt og sikkert. Når man forenkler kartbildet og fokuserer på noen få detaljer er det ekstremt viktig at retningen stemmer, slik at man faktisk ser de detaljene man planlegger å se og ikke ender opp med å se andre detaljer som kanskje kan ligne nok til at man tror man er på riktig vei.

Hva som er de viktige detaljene på et kart varierer i ulike terrengtyper og det finnes ikke en enkel universell løsning. Man må identifisere de bemerkelsesverdige detaljene, de som både er isolerte og synlige på avstand. Forenklet sagt: ikke bruk steiner som basis for orienteringen i et område med mange steiner.

Thierrys egen analyse av hans to første VM-gull på mellomdistanse i 2003 og 2004 gir et godt innblikk i hvordan man kan tenke forenklet orientering for å kunne løpe raskt i skogen samtidig som man minimerer risikoen.

Thierry-Georgiou-Golden Route-2004.pdf

ACE-modellen fra Raul Ferra 

Den erfarne spanske treneren Raul Ferra har presentert ACE-modellen som tar for seg tre faser av selve prosessen en orienteringsløper gjennomfører når man skal ta seg raskest mulig fra en post til den neste.

A = analyze the leg (planlegging del 1, overblikk)

• Postplassering og angrepspunkt: Start med å se hvor posten er plassert og hva som er den beste måten å ta posten.

• Områder å unngå: Overblikk over hele strekket, finn stedene man bør unngå.

• Løpbarhet og linjer i terrenget: Finn linjer i terrenget der løpbarheten er god og som underletter stødig orientering. Hvor langt bort fra streken man søker etter fine linjer avhenger av terreng og strategien man har valgt før løpet.

• Forenkling: Bruk tydelige detaljer og formasjoner for å forenkle orienteringen.

C = chose the plan (planlegging del 2, valg)

• Analyse og strategi: Når man har analysert og forstått strekket velger man en plan for strekket som er i henhold til strategien man har valgt før løpet.

• Makroveivalg og mikroveivalg: Først bestem en grov plan for hvor man vil løpe og deretter bestem mikroveivalg underveis.

• Del opp strekket: På lange strekk er det ofte smart å dele inn strekket i korte deler med bestemte sjekkpunkter man skal besøke underveis.

• Standhaftighet: Når man har bestemt hvor man skal løpe så er beslutningen endelig og man må fokusere på å gjennomføre etter planen og ikke tenke på de andre alternativene. 

E = execute the plan (gjennomføring)

• Selvtillit: Stol på analysen som har blitt gjort og valget som er tatt.

• Den indre samtalen: Man bør snakke med seg selv om hva man skal gjøre, ikke om hva man ikke må gjøre.

• Fokus: Full konsentrasjon om oppgaven, unngå å tenke på andre ting. Det kan være nyttig å bruke triggerord for å gjenvinne konsentrasjonen om man merker at man blir distrahert.

• Kontinuerlig orientering: Det er viktig å huske hvor man kom fra, huske hvilken siste sikre detalj man har passert, vite hvor man er og hvor man skal.

• Retning: Med en nøyaktig utgangsretning øker sjansen for at man kan gjennomføre strekket på en bra måte. Det er viktig å sjekke retningen ofte underveis for å sikre at man gjennomfører etter planen.

• Visualisering: Man bør prøve å ligge på forskudd i kartlesingen og visualisere det man ønsker å se foran seg.

• Retningsjusteringer: Bruk tydelige detaljer underveis for å justere retningen.

• Feilsøking: Dersom man blir usikker, merker at man ligger på etterskudd i orienteringen eller ting ikke stemmer helt lenger, kan det være lurt å stoppe opp, tenke gjennom og lese tilbake for å se hvor man har løpt og hvilke detaljer man har passert. Da må man finne ut av hvor man er, legge en ny plan for å ta seg frem til posten fra nåværende posisjon og fortsette mot posten.

• Løpsfart: Man må alltid tilpasse løpsfarten til orienteringen, og når man har full kontroll på orienteringen kan man øke farten.

Les mer om ACE-modellen her. 

"Plan -> Bilde -> Retning"-modellen fra Duncan Bayliss

Briten Duncan Bayliss som har laget nettstedet Better Orienteering har tatt frem en trestegsmodell for orienteringsteknikk som bygger på Kris Jones modell for analyse av prestasjon innen orientering. Modellen tar for seg de tre stegene plan, bilde og retning som handler om hvordan en utøver rutinemessig kan planlegge, visualisere og gjennomføre hvert enkelt strekk.

Plan: Planleggingsfasen av hvert enkelt strekk er en viktig del av orienteringsprosessen og det å planlegge hva man skal gjøre underletter gjennomføringen. I denne modellen handler planleggingsfasen om å velge ut:

• Veivalg: Oversiktlig plan for hvor man skal løpe.

• Sjekkpunkter underveis: Hvilke detaljer man planlegger å se underveis.

• Angrepspunkt: Siste sikre holdepunkt før man skal ta posten.

Bilde: Denne delen av modellen viser til hvordan utøveren kan visualisere både et forenklet kartbilde med detaljene man har valgt ut i planlegginsfasen og hvordan man kan forberede seg på hvordan terrenget og detaljene man planlegger å se ser ut.

• Oversikt over strekket: Hvilke detaljer er viktige?

• Tydelige detaljer: Hvordan ser de ut?

• Synlighet: Hvor godt synlige er detaljene på avstand?

• Postplassering: Hvordan ser det ut inne i postringen?

Retning: Retningsdelen av modellen tar for seg en viktig del av gjennomføringen av strekket og refererer til viktigheten av retningsløping og kompassbruk for gjennomføring av planen.

• Utgangsretningen fra posten.

• Generell retningsløping mellom de utvalgte detaljene.

• Plassering i terreng og mikroveivalg underveis.

• Postarbeid fra siste sikre og til stempling på posten

Les mer om Plan, Bilde & Retning-modellen her. 

Les om Kris Jones modell for analyse av prestasjon innen orientering her.